emmaaharilaa - Live your life! <3

VGLISTA TIL VARDØ

Som dere sikkert har skjønt på overskriften så er dette et innlegg for å få VG-lista til Vardø. Selv er dette noe jeg selv synes hadde vært fantastisk, og noe jeg selvfølgelig er med å promotere.
Til dere som ikke vet hva VG-lista er, så er dette en konsert som vanligvis arrangeres i store byer i Norge, men i år er det annerledes. DNB har valgt å støtte VG-lista til en ekstra by i Norge. Akkurat dette har satt i gang en gigantisk reaksjon fra samtlige byer i Norge, og alle er interessert i å få konserten til deres by.

VG-lista har ikke vært i Finnmark, NOEN GANG. Noe som faktisk skulle vært gjort for lenge siden, siden jeg selv mener at det er utrolig at en så stor folkefest ikke er blitt arrangert i Norges største fylke. Hvis konserten kommer hit i år, så burde den komme til den byen som har mest å tilby artistene, og som har arbeidet mest med å få konserten til byen, nemlig Vardø. Vardø har den siste måneden vært utrolig kreative med både filminnslag, og bilder fra alle års-grupper.  Hær er noen av innslagene som ligger ute på youtube. Hvis du vil se mer så søk: VG-lista til Vardø.

 

 

 

Mange mener at Vardø er en alt for liten by til å kunne arrangere en så stor konsert som VG-lista, og at det ikke kommer til å være plass til hverken artistene eller alle som har lyst til å komme å se på.
Dette kan lett motbevises med å se på det arrangementet som er i Vardø hvert eneste år, nemlig Yuki-gassen. Hvor Vardø får mennesker fra flere steder i verden til byen, og hvor alle er samlet for en ordentlig folkefest. Samtidig så er jeg helt sikker på at nabobyer som Vadsø og Kirkenes gjerne tar imot artistene, slik at alle får en plass og sove. 

 

 

Vardø er den eneste byen i hele Norge som ligger i en annen klimasone, nemlig den arktiske klimasonen. Dette byr på utrolig natur som du ikke finner noen andre steder enn akkurat hær. Det har alltid vært en turistattraksjon uten like, og det er helt utrolig at den største delen av Norges befolkning aldri har vært hær oppe, når så mange andre turister fra hele verden bruker flere tusen på å reise akkurat hit.

 

Kom igjen å få #VGLISTATILVARDØ! #VGLISTATILVARDO, #VGLISTATILVARDOE

herlig

Vil bare legge med noen bilder fra grillinga i går (torsdag), var utrolig koselig og jeg hadde det kjempe fint! Dere er herlige altså.





















happines is great friends ♥

et helt annet liv

Det er egentlig litt rart å tenkte på det. Tenke på hvordan jeg hadde det for 3 år siden, for 1 år siden og bare for et halvt år siden. Virker nesten som det var et annet liv.

For 3 år siden.

For 3 år siden bodde jeg i Vadsø, og gikk i 9.ende klasse. Hele min verden handlet om å være med venner (helst de som var mer populære), fotball (fordi det var kult), ikke si høyt hvilke karakterer jeg fikk på skolen (kunne ikke la de andre vite om jeg fikk 6-ere, redd for tilbakemeldingene jeg kom til å få). Jeg viste ikke hvem jeg var, og var hele tiden på utkikk etter noe bedre enn det jeg hadde, rett og slett. Ingenting var bra nok, og isteden for å se på alt jeg hadde og ta vare på vennene jeg hadde så strevde jeg etter noe bedre. Skulle helst bli invitert i alle bursdager, være bestevenn med alle og ikke ha noen uvenner. Som alle vet så er det veldig vanskelig og tilfredstille alle hele tiden, og med feil fokus endte det med at jeg skuffet mennesker som jeg aldri ville skuffe. Ungdomstiden er virkelig en vanskelig periode, og det var på ungdomsskolen det begynte for meg. Alt var forandret, og ting var plutselig ikke så enkle lenger. Å være kjæreste med noen betydde ikke lenger å holde handa og små kysse bak skolen, og var jeg noen gang bra nok? (les: i mine egne øyne)

For 1 år siden.

For 1 år siden hadde jeg nesten bodd i Vardø i ett år, og jeg hadde det egentlig ganske bra. Hadde utrolige venner og trivdes veldig godt i den lille byen, følte at her passet jeg inn. Samtidig hadde jeg vært i et ganske turbulent forhold i snart 2 år. Og selv om det kanskje virket som om det ikke gikk inn på meg og at jeg hadde det ganske bra så slet jeg. Å være kjæresten med en som ikke syns at en jente var nok er veldig tungt, og man føler seg ikke bra nok. Samtidig så var ikke det lett å tenke på å gjøre det slutt, siden jeg var 100% avhengig av han. Å sette på et faked smile begynte å bli en vane, og hva som foregikk i mitt hode er det fortsatt få som er klar over. Jeg flyttet hjemmefra, til en ny by som 16 åring for å ha et forhold med en person, og når det ikke fungerer helt som man hadde planlagt så er det vanskelig å tenke seg til hvordan man skal klare seg når den ene man kom for plutselig ikke skulle være der mere. Men når det først skjedde så var vennene mine der, og det kommer jeg alltid til å sette veldig pris på.

For et halvt år siden.

For et halvt år siden hadde jeg for første gang bodd noen måneder på hybel, alene. Det å være alene skulle bli vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg, og før denne tiden gjorde jeg en del som jeg ikke er spesielt stolt av, men det var rett og slett fordi jeg ikke klarte å være alene. Heldigvis så ble jeg kjent med en fantastisk jente, som også bodde på samme hybelhus som meg. Vi kom veldig close på utrolig kort tid, og selv om vi hadde forskjellige rom så var jeg ikke så alene lenger. Tror ikke hun aner hvor mye alle samtalene og alt det teite vi fant på faktisk hjalp meg til å tenke på andre ting. Det var også en annen ting som skjedde, jeg forelsket meg i min beste venn. Hva gjør man når man forelsker seg i en som man har vært venn med i så lang tid, og som du ikke på noe tidspunkt vil miste? Heldighvis så ordnet det seg veldig bra, og akkurat nå kan jeg se bort i sengen og se en fantastisk gutt, kunne ikke ønsket noe annet. Men hvor ble de "gamle" vennene mine av? De nermeste jeg hadde på denne tiden var helt klart Sini, og en helt ny veninne, som jeg aldri i hele mitt liv hadde regnet med at skulle komme til å bety så mye for meg.

En ting jeg hvertfall har lært er at du ikke skal gjøre mange feil før alt det brae du har gjort blir glemt. Har faktisk ikke peiling på hvor mange "bestevenner" jeg har hatt, men hvem jeg enda snakker med kan jeg telle på en hånd. Er helt klar over at mye er min feil, men ikke alt, og det er overhode ikke feil å tilgi feil, vi er bare mennesker. Kjenner at jeg blir helt frustrert når jeg ser, hører og deltar i enkelte diskusjoner og konflikter venner i mellom. Er det virkelig så vanskelig å tilgi? Kan ingenting bli tatt med en klype salt lenger? Det er virkelig mye koseligere og forgive and forget isteden for å være sure på hverandre i flere måneder.

Dette er et ganske personlig innlegg, men kjenner at jeg må få ut ting og tang. Det er ganske utrolig hvor fort ting kan forandre seg, og det er ikke alltid til det bedre. Jeg savner mye av det som er borte. Vennene i Vadsø som jeg tok forgitt, familien som jeg sviktet og ser sjeldent, de i Vardø som jeg ikke sier hei til lenger når de går forbi, og andre avgjørelser. Hadde det vært en angre knapp så tror jeg ting hadde vært lettere. Ikke missforstå, har det veldig bra nå, er er virkelig ikke det. Gruer meg til neste år, for meg tanke på alt som har skjedd i år så lurer jeg på hvilke forandringer jeg blir å tenke over når et år til er passert. Samtidig så gleder jeg med til å bli ferdig med videregående sånn at jeg kan flytte bort herifra. Trist å tenke på, men en dag håper jeg at jeg klarer å ordne opp i problemene mine, istedenfor å flykte fra dem.

hei

Hallo. Lenge siden sist. Kan man vell si.

Kan også si at jeg er ganske sjokket, sjokket over at selv om jeg ikke har blogget på nesten 5 måneder så har det ikke vært en dag hvor ingen har vært innom siden min. Og noen dager har det faktisk vært ganske mange innom. Har egentlig ikke noe svar på hvorfor jeg sluttet, hadde vell ikke noe å skrive om regner jeg med. Men har hatt lyst til å skrive ned tankene mine lenge nå, og vi får se hva som skjer fremover.

Men hvis dere vil, så kan dere skrive hva dere vil at jeg skal skrive om.

Godt å være tilbake!


Bildet er fra Berlinturen jeg var på med klassen for en liten stund siden, det kan jeg for eksempel skrive om?

the best

heihei, beklager for lite blogging osv. Kan ikke si at jeg har vært så veldig opptatt, eller at jeg har vært sjuk eller noe slikt. Har bare ikke giddet å blogge. Så enkelt er det. Har funnet ut at det er andre ting som kanskje er viktigere, og som man må bruke tiden sin på. Smiler veldig for tiden, og det kan jeg helt ærlig si at er pga en person. Tenk at en person kan få deg til å smile så mye og virkelig få humøret på topp. Det er ganske fantastisk. Snakker selvfølgelig om den fine kjæresten min. Helt utrolig hvor fint vi har det sammen. Det er så deilig og bare ligge på brystkassen hans og gjøre ingenting, det er så fantastisk å gå ute og bare tulle sammen med han, sovne sammen med han, og ikke minst våkne sammen. Han skjemmer meg helt bort, er snill hele tiden og bare duller og koser. Høres ordentlig kilssete ut, ser den, men er akkurat sånn jeg har det for tiden, og jeg elsker det. Har alltid ønket meg er slikt forhold, og bare det at han pjusker på meg hele tiden gjør meg glad. Du vet den kilingen i magen når du er sammen med noen du er forelsket i. Den følelsen har jeg hele tiden, og jeg har bare lyst til å rope til alle sammen at jeg har det så utrolig bra. Spessielt når han løfter meg opp og spinner meg rundt fordi han er så glad i å se meg og være sammen med meg. Jeg merker at han vil være sammen med meg, og det gjør meg ihvertfall glad.

Noe jeg også setter veldig pris på når det kommer til forholdet vårt er at vi stoler på hverandre. Han har flere jentevenner og jeg har guttekompisser uten at det er noe problem. Jeg stoler 100 % på han, og har ikke noe problem med at han er alene sammen med en veninne. Høres kanskje ut som en selvfølge, og selv om jeg mener at det burde være det så er det alt for mange forhold hvor man liksom ikke skal tilbringe tid sammen med det motsatte kjønn. Hallo folkens. Det er 50/50 av gutter og jenter i denne verdenen, og det er umulig å skal gå og unngå det motsatte kjønn. Da stoler man ikke på hverandre, og burde kanskje ikke være kjærester? Det er ihvertfall ikke et problem hos oss, og det er utrolig deilig ♥ 

Om 11 dager skal vi dra sammen med milkerne til Saari, og jeg har ikke gledet meg så mye på lenge. Gå lange skiturer, sitte forran peisen meg kakao og ikke minst knuse han i slalombakken! Skal bli deilig og komme seg litt bort også, og bare kose oss. 

Må foresten fortelle dere om den fantastiske dagen jeg hadde på Lørdag. Jobb fra 12 sammen med Njål på Unnis, og hjem for at han skulle lage middag til meg. Så satt i nå der, med rødvin, californication og den fantastiske middagen, biff <3 Åååh, var bare det lykkeruset og gå å legge seg den kvelden, ordentlig deilig.

blogges!

Tilbakeblikk 2012

Januar ♥

Februar ♥

Mars ♥

 

April - Mai - Juni = Bloggpause.

Juli 

La ut bilder fra skoleåret som var, del 1 her, og del 2 her.

Skrev et innlegg om mitt syn på homofili, her.

August ♥

Image and video hosting by TinyPic

Dere finner flere bilder fra photoshooten her og her.

September ♥

Skrev et innlegg om det å være kristen, her.

Oktober ♥



Kjæresten min ♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

November ♥

Desember ♥

Skrev et innlegg om Vardø Videregående skole, her.

Sry for forskjellige bildestørrelser, godt nytt år!

gidder ikke mere

Beklager for lite blogging osv, men har gått igjennom noe litt vanskelig den siste tiden. Som du ser på tittelen så gidder jeg ikke mere. Jeg er så lei, og jeg kjenner at jeg psykisk ikke klarer mere. Jeg klarer ikke alle forventningene. Klarer ikke å prestere sånn som alle andre forventer at jeg skal. Klarer heller ikke å høre at jeg ikke presterer. For å forstå så må jeg nesten fortelle dere en historie.

Hele livet mitt, når det kommer til skole, så har jeg prestert. Det å være god på skolen har ikke vært noe problem, jeg har bare forstådd ting. Har aldri trengt å jobbe masse hjemme, eller forberede meg i mange timer til prøver å lignende. Har hele tiden sagt at jeg må sjerpe meg, fordi jeg vet at det kom til å komme en tid hvor jeg kom til å måtte jobbe for gode resultater. Når den dagen kom så gikk jeg på en smell. Selv om jeg har prøvd å forberede meg så har ting vært vanskelig. Dere må forstå at jeg ikke er vandt til dette. Har aldri hatt det sånn. Har alltid forstådd. Nå forstår jeg ikke. 

Mange i klassen min tenker vell at jeg har gitt opp, og i det siste har jeg fått høre at jeg er ordentlig slapp og lat på skolen. Det gjør vondt. Har vanskelig for å konsentrere med om et fag når jeg ikke forstår, har aldri måtte gjort det før. Noe som mine klassekammerater ikke vet er at jeg ofte tar opp bøkene hjemme, går igjennom selv, prøver å forstå. Det er ikke morsomt, føler meg ordentlig dum. Men jeg prøver. Vil bare at folk skal forstå at jeg prøver, og selv om jeg kanskje ikke er på samme nivå som ifjord så betyr ikke det at jeg er slapp, eller dårlig. Når jeg var liten så ble jeg mobbet fordi jeg var for smart, nå får jeg slengt i tryne at jeg er slapp og aldri tilstede. Det verste er at jeg har ganske greie karakterer, og kommer kanskje til å ha bedre snitt enn de som mener at jeg er slapp. Sliter i tre fag.

Tysk, matte og fysikk. Det verste er vell å innse at jeg sliter i matte. Det har jeg aldri gjort. Jeg har et mattehode, og forstår slike ting veldig enkelt, vanlighvis. Men i R1 fikk jeg min første ordentlige utfordring. Jeg vil ikke legge skylden på noen, men jeg har aldri fått utfordringer. Har aldri trengt å jobbe for å forstå noe. Og det er ikek sånn at jeg ikke har prøvd. I alle år har jeg prøvd å få lærerne mine til å gi meg utfordringer i faget matte, men nei. Så nå når jeg faktisk får det så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan jeg skal komme meg igjennom det, og hvordan det skal gjøres. Hva er det som skjer. Fysikk er vanskelig, og der må jeg bare jobbe, så enkelt er det. Og tysk er et språk jeg akkruat har begynt med som jeg skal ha eksamen i til neste sommer, så der må jeg bare sjerpe meg.

Det er flaut. 

Jeg har ikke fortalt dette til noen før igår, da brast jeg sammen til kjæresten min. Dere synes kanskje at det er teit, men trenger at folk forstår. Forstår denne følelsen av å misslykkes, av å føle seg dårlig, som en idiot. Rett og slett. Føler meg som en idiot som ikke forstår. Det verste er at jeg tror at noen godter seg litt. De synes det er litt morsomt at jeg ikke får til. Første gang jeg fortalte noen at jeg slet i et fag så flirte de. Det er nok derfor jeg har holdt kjeft om hvordan jeg egentlig har det. Det er alltid mye lettere å flire å tulle, enn å fortelle folk hvordan ting egentlig er.

Jah, det var nå det.

Vardø Videregående

Tenkte jeg skulle fortelle dere litt om Vardø Videregående, skolen jeg går på, og om hvilken situasjon som truer skolen atm. 

Jeg har gått på denne skolen i snart ett og et halvt år, og har en del erfaringer og minner herifra. Akkurat nå så bor jeg faktisk på skolen, og med tanke på at jeg bare er en dør og noen trapper fra klasserommene så trives jeg veldig. Her i Vardø så har vi et utrolig bra opplegg for borteboere, og de miljøarbeiderne som vi har her er utrolig flinke. Jeg elsker å være borteboer i Vardø, og du føler virkelig at du blir ordentlig godt tatt vare på. De er imøtekommende, og tar oss som bor her på alvor, stoler på oss, og hjelper oss med det de kan. Alt ifra å bli kjørt på flyplassen, til butikken for å pante flasker og gode samtaler og støtte. De som bor her er på en måte blitt min lille familie. Ikke at de på noen måte kan erstatte de hjemme, men det er godt å være sammen her på hybelhusene. Når det er sagt.

Jeg skal ikke snakke ned om noen som jobber på skolen vår, men kan vell si at det er forskjellig nivå på læringen i de forskjellige timene. Men sånn som jeg har hørt så er vi ikke alene om det her i Vardø. Og jeg tenker som så at det kommer jeg ikke bortfra uansett hvilken skole jeg går på. Man kommer alltid borti lærere som er mindre flinke og lærere som er flinke, sånn er det. Kjenner at jeg ikke gidder å klage på det noe lengre heller, ingenting man kan gjøre med det sånn egentlig.



Poenget mitt er egentlig at Vardø Videregående er en veldig fin skole. Og med tanke på hvor mange lærere og lignende de har så har elevene her veldig mange programfag og velge mellom. Så jeg som elev føler ikke at jeg ofrer noen fag med å gå her, noe som er veldig herlig. Hvorfor skal man da kutte ned kappasiteten, fagene og klassene? Skjønner egnentlig ikke hvorfor man skal begynne å endre på noe som faktisk fungerer. Skjønner selvfølgelig at det er snakk om å spare penger osv, det er alltid slike ting som er viktigst. Jeg hadde kanskje skjønt det hvis jeg hadde sett hvordan de skal spare penger, men jeg gjør ikke det heller. 







Fylkeskommunen har kommet med flere forslag ang kutt i Vardø Videregående skole. En av forslagene går på å slå sammen Vardø og Vadsø studiespesialisernde (2. og 3. klasse). Da må elevene i Vardø kjøre buss frem og tilbake til Vadsø hver dag, som vil si ca. 2-3 timer lengre på "skolen". Med tanke på at vi har ganske bra statestikk når det kommer til frafall så blir dette litt for dumt. Det er nesten en selvfølge at det kommer til å bli mere frafall fra skolen hvis man skal gjøre det på denne måten. Det er ikke mange ungdommer andre plasser i landet som hadde funnet seg i det, så hvorfor skal ungdommene i Vardø gjøre det? For å kompansere dette så skal de gjøre IKT og TIP klassene større, og det er vell egentlig fint. Hadde det ikke vært for at i samme forslag så skal de selge det bygge som disse to klassene befinner seg i. Kjempe smart. Større klasser og ingen steder og undervise klassene. Det er også snakk om i andre forslag at studiespesialiserende skal fortsette, og at man skal kunne gå her i 3 år, men da blir klassene mindre. Som vil si at det blir vanskeligere og komme inn i denne studieretningen, det kommer ikke til å være plass til alle. De fleste Vardøværinger går denne linjen, det er ikke rart. De andre klassene som de skal forsterke er fylt opp av borteboere. Så da spørr jeg politikerne: Kommer Vardøs befolkning til å finne seg i at barna deres ikke kan gå på skole der de bor? Nei. Selvfølgelig ikke. Det er ikke mange som kommer til å gjøre det, og familier kommer til å flytte etter barna sine for å legge til rette for deres utdanning. Det er tungt å være borteboer, og det vet foreldre. Så spørr jeg: Kommer familier til å flytte til Vardø når de vet at barna ikke kan fulføre 3 år på videregående her? Nei.

Så, la oss si at disse forslagene kommer igjennom. Ungdommene blir med på å flytte hjemmenifra i en alder av 16 år. Hvor skal de flytte? Skal alle Vardø ungdommene flytte å gå på skole i Vadsø? For der er det jo ikke stappefult fra før av. Både i klassene og på de få hybelhusene som er der. Det vil si at det må utvides, man må bygge flere hybler og man må ha flere klasserom for å kunne ha alle disse elevene. Sparer vi virkelig penger på dette? Skal vi flytte til Alta? Har en følelse at av situasjonen ikke er så veldig mye bedre der. Da blir studentene nødt til å ty til andre ting for å kunne gå på skole. Leie dyre leiligheter i storbyene. Med det stipendet som vi borteboere får idag så har vi ikke en sjanse. Foreldre kommer til å måtte støtte ungdommene sine mye mere økonomisk enn de gjør idag, og ingen andre enn de som leier ut disse leilighetene kommer til å tjene penger på det. Foreldre blir lei. Ungdom blir lei. Og statistikken for hvor mange som dropper ut blir ihvertfall ikke mindre. 







Ikke for å henge ut noen partier men, Arbeiderpartiet sa at de stemte for 3 videregående skoler i Finnmark. Og selv om den planen ikke gikk igjennom så er dette små steg mot denne sentraliseringen. Jeg føler at Vardø og f.eks Lakselv står alene i denne saken, fordi byen som Vadsø tenker at det ikke angår de. Men tror dere virkelig at Vadsø Videregående er en av de skolene som kommer til å få stå hvis det kunn skal være 3 skoler? Nei. Det blir Kirkenes, Alta og Hammerfest. Kan vi ikke stå sammen? Få slutt på dette med at alle de mindre skolene skal bort. Dette er et stort fylke med få innbyggere. Vil vi at Finnmark skal "gå under"? Folk kommer til å bli lei av at arbeidsplassen og skoleplassene alltid er truet og flytter sørover, og jeg klandrer virkelig ikke de som tenker dette heller. Det frister ikke akkurat å bo i Finnmark når jeg blir større. Vi skal være så stolte finnmarkinger, og være så stolt av at vi kommer herifra. Det blir ikke mye å skryteover når det ikke eksisterer mere.

Idag gikk Vardøs befolkning i fakkeltog for byen og skolen vår. Ja, jeg sier vår. Er blitt så glad i denne byen og menneskene her. Hvordan de står på for å få beholde det lille de har. Hvor mye lokalbefolkningen tar vare på hverandre og støtter hverandre opp, det er helt utrolig. Alle stiller opp, det er ikke snakk om engang. Det var er folkehav med mennesker som bar fakler idag, og det viser virkelig hvor mye denne skolen betyr for de som bor her. Den betyr alt.






La Vardø leve!

Så ja. Er utrolig stolte av de som bor her i dag. Av Vardøs ungdomsråd som har satt igang hele denne prosessen og som gjennomførte den så bra som de gjorde idag. Jeg bøyer meg, og håper virkelig at jeg kan avslutte videregående her.

Hva tenker du?

Temainnlegg: friends

Er litt usikker på om jeg kanskje har skrevet noe lignende før, men akkurat nå så er det noe som jeg virkelig trenger å få skrevet ned, snakket om.

Hvordan er det egentlig venner skal være? Alle er vell enige om at venner skal være der for deg, være støttende og lignende. Men er det virkelig alltid rett å støtte enkelte meninger og valg som vennene dine gjør? Jeg kjenner selv at det tyngste er når din bestevenn gjør noe som hun/han kanskje ikke burde, så får du vite det. Hva skal du gjøre da? Hvem skal du støtte. Følelsen av at uansett hva du gjør så kommer du til å stabbe noen i ryggen er ikke den beste. Hva skal du gjøre for å være en god venn? Jeg har hatt utrolig vondt fordi jeg har måtte holde på utrolig vanskelige og tunge hemmeligheter, ting som aldri burde ha skjedd. Men nå spørr jeg meg selv heller, er hun/han en god venn som velger å legge denne byrden på deg? Som forventer at du skal holde kjeft om noe som er så viktig å vondt, og som vil såre andre mennesker så utrolig mye? Nei. Det synes jeg ikke. Det er selvfølgelig greit at du trenger noen å snakke med, men det gjør jeg også. Det er tungt å holde ting for seg selv, det vet absolutt alle.

Så kommer et nytt spørsmål. Er ett vennskap verdt å kjempe for når du er den eneste som kjemper for det? Når du hele tiden prøver å vise at du er til å stole på, at du kan være der for dem, og virkelig prøver å være en god venn. Men uansett hva du gjør så finner han/hun ett eller annet som de blir sinte på deg for. Så begynner de å unngå deg, snakke stygt til deg og om deg til andre uten at du er helt klar over hva du egentlig har gjort. Før så hadde jeg gådd ned på kne og gjort alt for å få denne vennen tilbake. Jeg hadde brukt masse fritid på å få han/hanne i godt humør igjen, rett og slett fordi jeg er så glad i han/henne. Men er det rett? Hvorfor skal jeg slite ræva av meg for en vennskap som den andre ikke er interessert i? Det synes virkelig ikke jeg er rett. Og jeg er lei. Gidder ikke mere. Når det er sagt så mener jeg selvfølgelig at når du faktisk har gjort noe dumt så kan du godt ligge flat en stund, kommer selvfølgelig ann på hva du har gjort, men når du har sagt unnskyld, og sier ifra om at du virkelig er lei deg så burde det være greit. Hva er vits med å være sinte på folk i evigheter? Hvis du ikke klarer å tilgi de så var du kanskje ikke så glade i de alikevell.

Og jeg vet hva jeg snakker om. Det er virkelig godt å tilgi, og ikke være sint mere. Jeg kan ta et eksempel: min x. Jeg var utrolig sint på han, og kjempe lei meg for de tingene han hadde gjort og som har gjorde mot meg. Men jeg var og er kjempe glad i han, og nå er jeg bare utrolig glad for at han har det fint! Glad på hannes vegne. Det er akkurat den der. Man må kunne være glade fordi andre er glade. Jeg blir kjempe glad når mine venner har det bra, når de finner mennesker som gjør livet deres bra. Det burde virkelig være sånn at man kan være glad for andre, og jeg håper virkelig at mine venner er glade for meg og når jeg har det bra.

Jeg tenker som så at av og til så må man tenke på seg selv. Man må tenke på hvem som gjør deg glad, og hvem du vil at skal være rundt deg. Hvem som gjør deg glad. Det er utrolig viktig. Og selv om du bryr seg om alle andre så er det ikke vits å ha de menneskene rundt deg som får deg til å føle deg som dritt, og sårer deg.

men nå skal jeg fortsette å se litt på Dr. Phil. Koser meg i Vadsø atm, og har en kjempe koselig venninnehelg og se fram til som jeg skal fortelle dere om senere. Heihei

Musikk

På øret:
Lie lie lie - serj tankian

beste helga på lenge

Heisann. Nå har det seg sånn at min kjære lillebror har vært på besøk hos med her i Vardø denne helgen, og det er grunnen til at jeg ikke har blogget. Det har  vært en fantastisk fin helg, men fine venner, kjæreste og lillebror.

Han kom hit på fredag og da dro jeg og Camilla han med på trening. Haha. Kjempemorsomt og pushe han litt, selv om han eide oss på tredemøllen, hoff. Så var han sammen med njål mens jeg dro en liten tur ut senere på kvelden. Kjempekoselig og masse latter og rar dansing med venner. Dro tidlig hjem though fordi jeg hadde jobb på lørdag.








Fine mennesker!

Når vi snakker om jobb så må jeg bare tilføye at det er utrolig deilig å være tilbake. Og jeg regner med at de fleste her i Vardø er glade for at Unni er tilbake igjen, sånn at alle kan komme dit å nyte en kopp kaffe og god mat. Er virkelig deilig å jobbe ihvertfall, og hun er virkelig den beste sjefen + at mine kjære jobbkolegaer ikke er de verste heller!

Resten av helgen har vi koset oss med utrolig god mat, film og latter. Når jeg tenker over det så har det ikke vært drama i helgen, rundt meg ihvertfall, og det er utrolig deilig. Å bare ta seg en helg med menneskene man er så utrolig glad i å bare slappe av. 

Elling dro nettopp, og det var ikke så morsomt. Definitivt det verste med å bo her i Vardø. Er selvfølgelig deilig å være sammen med søsknene sine en og en, å ha en hel helg med bare du og dem, men når de drar igjen på søndagen da er det nesten som om de tar med seg en bit av hjertet mitt tilbake til Vadsø. Skulle virkelig ønske at jeg kunne få sett de mye mere enn det jeg gjør den dag i dag. Men det er vell sånn det blir etterhvert? Man vokser opp og ser hverandre hver dag, hele tiden. Så blir man større og må gå på skole fra hverandre. Siden jeg er størst så er det jeg som har flyttet ut først, og det gjør vondt å vite at man ikke kan følge med å passe på på samme måte som man kunne før. 

Anyway. Flott helg. Nå er det pugging siden jeg har en prøve i teknologi og forskningslære i morgen. Heihå.

can't wait

Heihei. Har bare lyst til å meddele at jeg har det ganske så fint for tiden. Og kom på at jeg faktisk har mange fine ting å se fram til nå fremover. Akkurat nå så er det som sagt mye skole og lignende, men når det er ferdig (ut neste uke) så har jeg masse å glede meg til. Det første er jo jentehelg den 23. blir superdigg. Så var jeg på jobb i dag, kjempe deilig og komme igang igjen. Så er man så heldig å ha verdens fineste og beste kjæreste (♥) som man bare kan krype under dyna sammen med disse kalde mørketidstidene. Vennene er flotte, og familien er bar best. Haha. 

Bare en liten oppdatering fra min side. Add meg på snapchat btw, emmaharilaa!

elsk

Det er på dager som dette at jeg virkelig elsker å bo i Vardø. Det er dårlig vær, men jeg trenger ikke å gå ut av bygningen for å komme meg på skolen. Treningssenteret er i bygget vedsiden av, og når jeg skal se film senere så er det jaggu meg ikke langt dit heller. Vet at Vadsø ikke er en spessielt stor by det heller, men er virkelig deilig og ikke være avhengig av at noen kan kjøre deg hit og dit for å komme deg av gårde. Herlig. 


Til dere som mener det er stygt i Vardø, sjekk dette bildet. Det er tatt forje Søndag klokken 10:00, NYDELIG!

Nå har jeg akkurat kommet ut av dusjen etter en deilig og tung treningsøkt. Nå er det bare å stikke hodet ned i norskboken før man stikker videre, hardt liv altså. Haha. Håper dere koser dere i dag, hehå.

på øret: Don't want an ending - Sam Tsui 

levende begravd

Jeg beklager veldig for lite blogging, men helt ærlig så føler jeg at jeg er levende begravd.. Hadde fysikkprøve i dag, har norsk prøve i morgen og på fredag er det matteprøve. Så har jeg prøve i teknologi og forskningslære på mandag og innlevering i norsk til fredagen etter. Det verste er jo at det er i de vanskeligste fagene (fysikk, matte) og det vil si at jeg ikke har noe annet valg en å sitte i flere timer og pugge. I tillegg så skal jeg prøve å bli flinkere å trene. Min fantastiske venninne Camilla har dratt meg med på treningssenteret, og hun presser meg som bare f. Det er sånn at jeg har lyst til å klappe til henne flere ganger, og i dag kjenner jeg at det er vanskelig og bevege ordentlig på armene. (trenge armene i går) Men elsker henne virkelig for at hun gidder å holde ut med meg, love u cutie ♥


Haha, glad i deg vennen! 

Men som sagt, er helt utslitt om dagene, og håper virkelig at dere forstår..

Nøgd

Har faktisk vært en utrolig fin dag, når jeg tenker meg om. Koselig på skolen med en dag full av kjemi, latter og venner, avslapping med kjæresten etterpå og epic meal time med typen og Patrick på kvelden. Egentlig utrolig deilig og bare sitte å slappe av mens to fine gutter mekker mat ♥ Så sitter man å spiser nydelig mat og ser på frustrerte fruer! Haha, bortskjemt skal man være. Mangler bare vår kjære Sini, og gleder meg masse til hun kommer hjem, bare en uke igjen nå. Tenk hvor mange klissete dobbeldater det kommer til å bli nå framover, gleder meg allerede.

Har deg egentlig ganske fint for tiden, går rundt å smiler hele tiden, og det ser ordentlig lyst og fint ut fremover. Can't wait! ♥









Jupp. Håper dere har koset dere like mye som meg idag, blir deilig og sovne litt "tidlig" nå også. God natt ♥

Flink!

Har faktisk vært flink å pugget til prøve å greier idag! Faktisk en stor klapp på skulderen med tanke på hvilke studiekompisser som var her i dag, herregud å fader. Hvordan skal man liksom klare å konsentrere seg om gresk historie når du har to fnisete veninner som driver å leker med godteribjørner ved siden av seg. Og plutselig, når man aner fred og ingen fare, så hiver en av de på seg et Robin kostyme og kryper rundt på gulvet som en annen fjott, hahahaha. Morsomt har vi det nå ihvertfall sammen, selv om den prøven i morgen sikkert ikke blir den beste, bah. Har så utrolig mye å gjøre for tiden at bare tanken på det gjør meg sliten å trøtt, kanskje påtide å få seg litt søvn, eller hva Njål Lorentzen? 

Til i dag så hadde faktisk vi en innlevering/framføring i norsk. Vi har blitt delt inn i grupper og hver gruppe skulle lage en film som var basert på en saga. Var ihvertfall utrolig morsomt, og selv om man er trøtt etter 3 dager med redigering så var det deilig å få vist det fram. Tenkte at dere også kanskje ville se, så her er den ihvertfall. Creds til Njål som er dritgo å redigere! 

Fortell meg hva du synes om de fantastiske skuespillprestasjonene, enjoy!

god kveld

Skulle bare hilse og si god kveld fra to stk søte jenter. Vi sitter nå her oppe på hybelbygget mens guttene er på utsiden og tar seg en røyk. Ganske rolig og koselig egentlig. Slappe av med gode venner og en fin film. Masse latter og unødvendige morsomme samtaler fulle av rare bevegelser og lyder. Haha. 

Muss og klem fra Julie og Emma! 



æ gidder ikke mere

Bah. Kjenner at jeg begynner å bli så lei. Hvorfor må det virkelig være sånn her? Kan vi ikke vokse litt opp og slutte med alt dette tullet? Jeg er lei av å krangle, av å være sint og sur, av å overse og ikke snakke med hverandre. Akkurat nå så føler jeg at jeg ikke har noen i denne verden å være ordentlig sint på, men alikevell så er det noen som vil krangle. 

Jenter. Jenter snakker. Vi snakker om andre og vi fremstiller hverandre på helt sinnsyke rare måter. Jeg kan selvfølgelig ikke sette meg på utsiden av denne kategorien, og vet selv at jeg har sagt ting som var nødvengig og ikke alltid helt sant heller. Men kjenner at jeg er lei. Gidder ikke mere. Vi er forskjellig, men det betyr virkelig ikke at jeg trenger å ha noe imot deg fordeom. Og det går virkelig ann å føre en samtale sammen. Vi trenger ikke å være bestevenner heller, det er virkelig ikke det jeg sier, men trenger vi å unngå hverandre? Gi hverandre stygge blikk, og snakke drit og hverandre til vennene våre? Nei. Det er virkelig ikke vits, og jeg er lei. Helt ferdig. Gidder ikke mere. Jeg kommer ikke alltid til å være enig i det folk gjør, men jeg tenker som så, er det noen jeg trenger å blande meg i eller bry meg om?


Bilder fra halloween partye som var nå på fredag. Mia og meeeg, vampyr VS batwoman!

Folk gjør dumme ting. Vi er mennesker. Det er vell den eneste unnskyldningen som fins egentlig. Vi bli sjalu, sier og gjør dumme ting. Vi tenker på oss selv og at vi skal ha det bra, og glemmer ofte at andre kan bli såret av handlingene som vi gjør. Så kommer det tilbake til oss. Vi får det slengt i trynet. Det kommer alltid til å skje. Du kan ikke gjøre en dum handling uten at du får det tilbake på deg en eller annen dag. Det kan ta år, eller bare noen dager, men har du gjort noe virkelig dumt som du skulle ønske at ble glemt så kan du bare vedde på at det kommer en eller annen gang. Kan ikke si at vi skal slutte å gjøre disse handlingene heller, for det kommer ihvertfall ikke til å skje med det første. Sånn er vi bare. Men en ting vil jeg gjerne at jeg ihvertfall skal tenke på, og jeg oppfordrer resten til å gjøre det også. Har man gjort noe dumt, og det nå kommer opp på en eller annen måte, så ta annsvar. Si ja, jeg har gjort noe dumt. Og så kan man omså si unnskyld etterpå hvis handlignene har såret noen andre. Er det egentlig så vanskelig? Tenk så mye enklere ting kunne blitt da.

Meg og Patrick (?), helt ærlig så er jeg ikke helt sikker på hvem jeg har tatt bildet sammen med, kult var det nå ihvertfall!

Men så er det også slik. Hva er det egentlig vits å bli sur for? Trenger man å bli sur for alt? Det er ofte slik at man overtenker ting, og småe bagateller blir ofte mye større en de hadde trengt å være i utgangspunktet. Et rykte for eksempel. Dere vet nå virkelig hvor fort man kan lekke ut et rykte som ikke er helt sant, det trenger ikke å være sant i det hele tatt. Så går folk å tror ting som ikke har skjedd i det hele tatt, og alt blir bare tull. Det er ikke sånn at vi konfronterer hverandre med engang heller, vi kan gå i laaang tid og tro det ene eller det andre uten at det trenger å være sant, og det er egentlig ganske utrolig. Det er noe som jeg ihvertfall har begynt med, og spørre folk hva som egentlig skjer, hva de har hørt og hva som egentlig er sant. Jeg gidder ikke at folk skal gå rundt å tro det ene og det andre om meg som kanskje ikke er sant i det hele tatt. Bah. Og nå skal jeg ikke ta opp de som sprer disse ryktene heller, for det er ikke snakk om en enkeltperson men en laaang rekke med mennesker som kanskje bare prøver å gjøre det rette. Noen sprer ryktet fordi de syns det er morsomt, og fordi de kanskje ikke liker den personen som ryktet handler om, men noen prøver kanskje bare å verne om sine nermeste sånn at de ikke blir såret. Selvfølgelig er det sånn at hvis jeg får høre at noen har gjort noe dumt ovenfor min beste veninne så kommer jeg mest sansynlig til å si det til henne, uten å være helt klar over om ryktet er sant eller ikke, og da kan det hende at jeg skaper mer skade enn nødvendig. Har dere noen gang tenkt slik? Dobbelsjekk. Det er selvfølgelig ikke alle du kan stole på og slikt, men prøv ihvertfall å finn ut om ting er sant før du går så langt og forteller vedkommende om det. 

Dårlig bildet, men god steming!! Tror dere at jeg var redd eller? Masse vampyrer og zombier overalt.

Jeg vil at folk skal kunne stole på meg. At de skal kunne komme til meg og snakke om vanskelig ting ja, men også at de skal vite at det jeg forteller dem det er sant. Det er ikke bare noe jeg sier for morroskyld. Det er ikke akkurat dumt å ha et sånt rykte på seg.

Men ja, poenget mitt. Det ble litt mye akkurat. Har litt mye frustrasjon kjenner jeg, og er en stund siden jeg har skrevet om dette. Jeg gikk på en smell på fredag. Drakk kanskje litt for mye, og da begynte folk å spørre meg hvorfor jeg hadde gjort det. Det var ikke en av de nermeste som spurte engang, men en som vet at jeg ikke bruker å drikke så mye som jeg gjorde på fredag. Og da begynte jeg å tenke. Hvorfor? Jeg tror at det hadde mye med å gjøre at jeg var lei. Lei av krangling å drama. At uansett hva jeg gjør så blir det drama. Hvis jeg sitter inne en hel dag uten noen menneskelig kontakt så blir det til og med drama, for da har jeg plutselig ikke gjort nok. Føler virkelig at jeg er i en ond sirkel, og at uansett hva jeg gjør så blir det noe kela av det. Kela med noen. Så dette innlegget er rett og slett for at dere skal forstå at jeg ikke gidder mere. Hvis du nå sitter og tror at jeg har noe imot deg på noen som helt måte så nei. Det har jeg mest sansynslig ikke. Og hvis du enda er usikker så vær så snill å ta kontakt. Er det noen ting som er uoppklart eller noe så ordner vi opp og så er vi ferdig med det. Okei? Går det ikke bare ann å si det? 

Ikke spis meg..

Send meg en melding hvis du føler at jeg har snakket om meg og deg: 91712738 ;* Og til resten, så er jeg her hvis dere trenger å snakke eller noe, dere vet hvem jeg snakker om.

Over og ut.

<3

"Internett og ukeblad og sånt fucker dåkker opp, vet du det? Dåkker tror at dåkker må se sånn og sånn ut for å være perfekt. Men egentlig så trenger du bare å se ut sånn som du."

kos

å sitte å slappe av på pc'en mens en kjekk, fantastisk gutt ligger å såver så søtt ved sia av dæ, det må være lykke ♥ tror forsåvitt at æ må krype til korset og legge mæ inntill han nu, oppdateres etterpå!

Young-love_large

Njål

<3

jeg smiler

Det er så deilig å gå rundt å smile for tiden. Ligger hjemmer å er så syk at snørret bare renner, og vanlighvis så hadde humøret vært helt på bunnen. Men så har du en søt en som bare får humøret på topp, og jeg begynner å smile bare han kommer inn i rommet. Deilig egentlig. Det er så lenge siden det har kriblet i magen min sånn som det gjør nå, og jeg vet ikke helt hva jeg føler eller noe, det eneste jeg vet er at jeg er glad. Har ikke lyst til å være det klissete parret som sitter oppå hverandre i sofaen å bare kliner, men det eneste jeg vil gjøre når jeg ser han er så kysse på han.. Så vanskelig!!! Herregud, luksusproblem. Kanskje man skal legge seg sånn at den sykdommen kan komme seg ut av kroppen min. Skulle bare ønske at jeg hadde en sexy kropp ved siden av meg, igjen, luksusproblem. Men sånn går det når man er så heldig som jeg er akkurat nå. Ble mye kliss nå, men sånn er det bare. heihå

P.S! Ikke vits å spørre hvem det er, det kommer ikke her før han er klar for det.

Vil også gratulere min beste beste kompis med bursdagen han har i dag. Blir hele 18 år å greier, store sjøstjerna ♥ Kjempe glad i deg, og håper at dagen din blir super. Jeg gleder meg ihvertfall til Fredag, da skal vi ta helt av Patrick! 

Flink

Haha. Det er virkelig ikke mange andre som er så flink som meg. Hoff. Forje Torsdag så skulle bedriftslaget mitt spille sin første kamp, og jeg hadde vært så flink å dra på meg en strekk i låret dagen før så jeg ble pent nødt til å sitte på sidebenken. Ny sjanse i dag, tenkte jeg. Hadde hatt gym tidligere på dagen å sprunget som en idiot uten noe problem, så dette kom til å gå bra. Helt til jeg begynte å varme opp. Kjente det i første spurten, og første tanken var: Herregud nei, vær så snill. Ikke at jeg klarer å la være og springe etter den ballen som en idiot, såppas konkurranseinstingt har jeg. Men klarer til og med å få et kne i stor fart i låret mitt som allerede var full av strekk. Auu! 

Så nå ligger jeg her i sengen. Nydusjet å fin, haha. Må bare si at det var utrolig morsomt å spille fotball igjen, og har et hærlig lag som jeg stortrives med. Clean teen, heter vi sånn btw. Og er kunn jenter, med en gutt i mål.



Slenger inn en stk sovende Sini. Synes lillebarnet skal komme hjem å såve snart uansett, klokken er jo over 23!

night

Hoff. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg ligger våken nå. Prøver å si til meg selv at det er fordi jeg ikke begynner på skolen før klokken 10 i morgen, men burde vell egentlig ha lagt meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er på natten at så mange rare tanker egentlig streifer igjennom hodet mitt, og da får jeg ikke såve. Prøver å holde meg våken så lenge som mulig, helt til jeg bare svimer av, men hodet mitt har bestemt seg for at jeg ikke skal såve i dag. Hadde egentlig planlagt en god strategi for å sovne tidlig, den innebar en armkrok og en fin serie. Men når ingenting var tilstede så ble jeg bare sittende våken da. Smarte meg. Burde vell egentlig ha kledd av meg og slikt også? Nå som jeg tenker over det så ligger jeg faktisk fult påkledd, til og med skjerfet er på. Herregud. Begynner å bli trøtt nå, helt borte jo. 



Syns at jeg var så fantastisk fin her jeg lå at dere måtte bare få se. God natt.

Den beste

Du aner ikke hvor fantastisk du er! Hvor nydelig og talentfull akkurat du er. Du har så utrolig mange gode kvaliteter som jeg setter så utrolig mye pris på, du aner ikke.

Det beste smilet og den beste latteren. Er det en som alltid får meg til å smile så er det virkelig du. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har vært kjempe lei meg, og bare det å se på deg for meg til å smile. Det at vi forstår den dårlige humoren min, og at vi bare kan dø av latter på gulvet uten at vi bryr oss om hvem som er tilstede. Du er en helt utrolig gledesspreder, og det er utrolig mange mennesker som setter pris på deg og bli glade når du kommer. Når du kommer inn i et rom så blir det automatisk lysere. Og jeg hater når noen gjør sånn at det kommer en mørk sky over det smilende ansiktet ditt. Det er sjeldent din egen feil kjære deg. Og skulle ønske at jeg kunne kunne jage den stygge skyen bort, sånn at den sluttet å regne på ansiktet ditt. For ansiktet ditt er så nydelig at ingen trenger å vaske det med unødvendige tårer.

Den beste omsågen har du også. Kan alltid komme til deg å gråte hvis jeg vil, eller bare sitter iro og høre på fin musikk. Du ordner liksom alt. Har alt på stell når jeg trenger det. Skulle ønske at jeg kunne gi deg alt som du har gitt meg. Du ordner en seng når jeg trenger en trygg plass å såve, og en god varm klem er aldri langt unna. Den trygghetsfølelsen som du gir meg må man lete lenge etter. Du er alltid der og jeg er alltid her for deg. 

Forståelsen. Du forstår alltid. Du kan bare se på meg også skjønner du hva jeg trenger å høre, eller hva jeg trenger å snakke om. Du rydder bort de dumme tankene med dine gode ord, og fantastiske humør. Så forstår du så godt at man kan bli stresset og si dumme ting som man ikke mener. Det blir aldri noen big deal. Vi ordner opp uten å snakke med hverandre fordi begge vet at den andre skjønte at det ikke var noe å bli sur for. Ingen av oss blir sur når vi ser at den andre trenger en pause heller. Du forstår hvis jeg trenger å snakke med noen andre, og at man av og til må ha litt avstand. Det er som om tankene og hjernene våre er smeltet sammen. Har aldri opplevd det med noen andre heller. 

Skulle bare ønske at du kunne se hvordan du er. Du klarer det du vil, og klarer og fulføre de målene du setter for deg selv. Jeg har virkelig ingen negative ting å si om deg, for de er så småe at det gjør ingenting, det er ingenting å tenke på engang. Du fortjener det beste av det beste. Derfor må du ikke bli sint på meg når jeg av og til setter foten ned. Det er kun fordi jeg mener at du kan få det så mye bedre! Du kan få alt du drømmer om, og som du prøver å oppnå. Har du i det hele tatt en liten anelse om hvor fantastisk du er? Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal si. Blir så lei meg når du hakker ned på deg selv, fordi jeg ser ingen av de tingene som du hakker ned på. 

Jeg ser at du er usikker. Usikker på deg selv, usikker på de valgene du tar, usikker på hva du egentlig vil. Usikker på hvem du kan stole på, usikker på hva du skal tro. Usikker på menneskene rundt deg, usikker på hvem som snakker sant. Hvem kan du egentlig fortelle ting til? Hvem kommer til å hjelpe deg, og hvem kommer til å stabbe deg i ryggen? Hvem liker deg, og hvem er egentlig bare fake? Det er vanskelig og stå alene. Det er vanskelig og prøve å gjøre alt alene. Du er sterk. Og jeg vet at du gjerne skulle ønske at du kunne få gjort alt alene, uten å måtte stole på noen eller være avhengig av noen andre. Det gjør vondt når de du stolte på, og de som du lente deg på knekker og detter bort. Det gjør vondt når du ikke får den responsen som du gjerne vil ha, og som du har jobbet for. Jeg skjønner dette. Skjønner at du vil få bekreftet at det du gjør er bra. Du er flink. Bra jobba. Du kan dette. Det gjør vondt for meg at jeg ikke kan gi deg dette, og det gjør vondt at de personene som du trenger bekreftelse fra ikke ser det, at de ikke ser deg. At de ikke ser hvor fantastisk du er. For du fortjener deg kjære bestevenn ♥

Håper du ser hvor kjempe glad jeg er i deg, og hvor mye du betyr for meg, og mange andre. Kan helt ærlig si at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre uten deg. Var så glad når jeg fikk deg tilbake, u have no idea! 

Love u more than words, bff ♥ Real friendship, real love!



Gidder ikke å skrive navn her, og fortelle dere andre hvem jeg skrev dette til er ikke så viktig for meg. Det eneste som betyr noe er at hun er klar over det. 

Don't be slappin' my penis

Hoff, det må ha klikket helt for meg å Sini. Dette hører vi på.

Haha, det er så priceless!
Vet at det er gammelt osv, men er blitt  så dilla at jeg går å synger på de hele tiden. I'm gonna æøå all over your face!

wrong

Okei. Nå må vi roe oss litt ned her.

Har fått utrolig mye respons på det innlegget om en ny loverboy. Nå synes jeg at vi skal roan litt og slappe helt av alle sammen. All denne snakken om hvem han er og alt sånt. Det er ikke vits. Dere trenger ikke å prøve å spørre meg eller gjette dere til det på noen måte. Selvfølgelig så hadde jeg noen i tankene når jeg skrev det innlegget, der er ikke nå å sjule, men det var ikke det som var poenget. Det er så vanskelig og vite hva man skal gjøre for tiden at jeg vet ikke hva jeg skal si. Og på en måte så bruker jeg bloggen til å prøve å få orden på tankene mine. Jeg skiver ned det jeg tenker for å få mer kontroll å styr på alt sammen, sånn at man kanskje kan sette det fornuftig på plass igjen.

Selvfølgelig skal dere bare spørre osv, men tenkte å svare her sånn at jeg ikke trenger å få spørsmål en gang til om hvem denne loverboyen er, for det er nemlig hemmelig inntill videre.

Jeg vet ikke helt, men føler at ingen forstår. Prøver å snakke til folk og forklare meg og lignende, men før jeg er ferdig å snakke så skal de fortelle hva de syns, og da har jeg ikke kommet til poenget mitt. Skjønner du? Det er greit at dere vil fortelle meg hva dere syns at jeg skal gjøre, men la meg fortelle deg hvordan jeg har det å hva jeg tenker først! Åååh, kjenner at jeg blir litt irritert bare nå når jeg tenker på det. Jeg skal liksom ta hensyn til alle andre og til deres føleleser, men det begynner å bli en god stund siden at noen spurte meg: hvordan har du det egentlig Emma? At noen satt seg ned og at jeg bare kunne fortelle alt sammen uten at den personen begynte å snakke om seg selv igjen. Sist gang så var han jeg snakket med drita full, og selv om han ikke husket mye av det dagen etterpå så hjalp det masse for meg å bare få det ut, at noen hørte på, og tipsene som han sa (men ikke husker) funket faktisk ganske bra. Men når det går så lang tid imellom hver sånn samtale så føler jeg at jeg må prøve å hjelpe meg selv litt. Derfor skriver jeg alt sammen ned, leser igjennom det å prøver og finne en løsning selv.



Ha en fin Laurdag/Søndag.

Trondheim

Tenkte at jeg skulle legge ut noen bilder bare fra Trondheimturen jeg, mamma, lillebror og lillesøster var på tidligere i september! Masse bilder, og så tar vi hva i gjorde sånn litt i korte trekk.


På tur fra Vadsø til Kirkenes, må dokumenteres!


Flere som har en lillesøster som gjør lekser på flyet fra Oslo til Trondheim?


Når vi kom frem til Trondheim så dro hele famillien å spiste middag oppe i et tårn som snurrer, kjempe skummelt!


Familien Glum i et nøtteskall på vei på shopping ♥ ♥


Dagen etterpå dro vi til onkel og de sin "hytte" på Opdal, er ikke det idyllisk? Det va til og med små kaniner som sprang rundt omkring!


STAMP!



Bålkos ♥



Haha, dette er bare et bilde for å illustrere hvor morsomt vi har det sammen med våre kjære søskenebarn i Trondheim. Det var liksom: Armida, ta bilde mens jeg og Natalie putter surt godteri i munnen sånn at vi ser reaksjonen! Haha, kjenner at jeg savner de sånn når jeg ser på dette bildet.


Så var vi i Trondheim igjen for å se på Rosenborg kamp på Lerkendal. Må bare tilføye at jeg er Brannfan (som vant over rbk nå sist) to the bone!


Men utrolig morsomt da! Ganske bra stemning på tribunen ihvertfall når Rosenborg knuste Vålerenga.


Så var det på tur hjem igjen.


En ganske sliten gjeng etter å ha stått opp halv 5..


En trøtt hilsen fra mine to søte små!

Åååh, nå som jeg ser igjennom disse bildene igjen så kjenner jeg at jeg godt kunne vært der myyye lengre. Savner selvfølgelig alle her oppe, men det var så deilig og bare ta seg en liten pause fra all mas og styr, og kjempe deilig og være sammen med familie som du ikke ser så ofte.

Sry for forskjellige størreler på bildene, men er litt sånn slapp atm så det får bare bli sånn. Heihei

ååååh, sinne

Kjenner at det snart klikker for meg her. At folk ikke kan forstå at når man er i et forhold så kan man ikke ha sex med andre personer!! Er det så fuckings vanskelig. 

Og til dere jenter der ute som går å ligger med gutter som har kjærester, hva faen er det dere tenker med? Skjønner at dere er singel også, men hvorfor? For det første så blir dere bare brukt som knulledukker, og han kommer alltid til å gå å legge seg med kjærringa uansett. Men har dere virkelig så lite oppe i hodet at dere ikke ser dette? Greit at det er han som er i et forhold sin feil osv, men kan dere ikke finne dere en å være sammen med istedenfor?

Har du/dere hørt om noe som heter kjønnssykdommer? Æsj, fy faen. Er det virkelig morsom at folk omtaler dere som klamydialeker og lignende? Det er jo der dere er, så for den sagt skyld så er det deres egen feil.

Og til dere gutter som har dere med kjærringer som er på kjærestene til andre, for min del er det ihvertfall en så stor turn off at dere aner ikke. Til den neste jeg skal ha sex med så blir jeg ihvertfall å spørre ett spørsmål: Har du hatt sex med en hund? Og er svaret ja så burde han bare reise så langt til helvette, kanskje knulle henne for alt jeg bryr meg (som sikkert ikke er noe problem), for hos meg får han ingenting.

Det her innlegget blir sikkert sletta snart, men fy faen, ÆSJ!

Temainnlegg: Kjærlighet

Har egentlig tenkt på å skrive et slikt innlegg ganske lenge, det er på en måte noe jeg trenger å få gjort, for min egen del.

Hvorfor skal det egentlig være sånn at alle mennesker i denne verden er så utrolig opptatt av å finne den rette? Av å finne en person som du skal dele resten av livet ditt med, en som du skal elske og tilbringe tid sammen med for alltid. Det er helt greit at slike ting blir viktig når du en gang skal slå deg ned, når du skal stifte familie og slikt, men hvorfor nå?


At least I got my friends ♥

Grunnen til at jeg kommer med dette nå er rett og slett fordi jeg ser venner og bekjente rundt meg som går rundt og er lei seg på grunn av akkurat dette. På grunn av det motsatte kjønn. Det er kunn han/henne som står i hodet på oss, og vi skal hele tiden gjøre ting for å gjøre han/henne glad og fornøyd. Vi skal tenke på de fram for oss selv og alltid tenke på om de har det bra eller ikke. Og så skjer det som ofte skjer i forhold når man er så ung. Det blir slutt. Eller at man bare vokser fra hverandre på en måte. Så er man faktisk knust. Helt ødelagt. 

Ungom (som jeg har sakt før) må utforske. Vi må finne ut av hva vi egentlig vil, hva vi er tiltrukket av og hvilke kvaliteter som vi er etter i en person. Dette gjør at mange som er i et forhold eller som forelsker seg ender med å bli såret. Den andre personen er kanskje ikke ferdig og utforske enda, og det er helt utrolig hvor mange forhold som går til helvette fordi en eller begge er utro, helt sykt. Vi skal ha det beste av begge verdener. Vi skal kunne kysse den kjekkeste gutten på festen, for så å gå hjem og legge seg i en god, varm og trygg armkrok. Og selv om du kanskje sitter å sier til deg selv at du er ferdig med å utforske, du er lei og du vil binde deg til gutten din for resten av livet. Hvordan kan du si noe sånt? Ihvertfall vi som bor her oppe i ingenmannsland har ikke litt peiling engang på hva som fins der ute. Ikke bare av mennesker, men av opplevelser, minner og erfaringer. La meg si det sånn. Når du først er ute av et forhold så innser du hvor deilig det er å utforske ting igjen, og hvor mye du faktisk har savnet det.


Ta vare på det vennskapet du har!

Hvorfor skal vi gå rundt og være redd, å hele tiden tenke på hva den andre gjør og hvem han/hun er sammen med. Uansett om dere liksom stoler på hverandre også videre så er det mange slike tanker som går igjennom hodene våre. Nå sier jeg ikke at du skal sette opp en mur, tøse rundt uten følelser og bare drite i andres følelser. Jeg skjønner bare ikke hvorfor vi ikke kan kose oss! Det er så utrolig deilig og være sammen med veninner og kompisser og bare kose seg. Se en film, lag mat, dans ute i regnet, snakk masse shit sammen, gjør lekser, gå tur, tren sammen, herje sammen og for det første flire masse sammen. Det er så deilig og kunne være med hvem som helst uten å måtte si ifra. Sitte i armkroken til kompissen din, som ikke er noe annet en en kompis, og bare slappe av mens man ser film. Skulle virkelig ønske at flere hadde det sånn. 

Real friendship, real love!

Mange sier at de kan ha begge deler. At kjæresten ikke skal komme i veien for venner osv. Men hvor mange er det ikke som har mistet venner fordi de har brukt alt for mye tid på kjæresten? Jeg er selv en av de. Skjønner at når man er forelsket og alt det der så vil man helt være sammen med kjæresten hele tiden, men aner dere hvor mye man går glipp av, hvor mye man mister? Dette er en skikkelig klisje, og hører det selv, men hallo. Uansett hvor mange ganger man sier det så er det noen som ikke forstår, eller rettere sagt: MANGE som ikke forstår. Har selv mistet mange venner, fordi jeg har fått kjæreste og motsatt. Spessielt kompisser, det motsatte kjønn. Skulle virkelig ønske at man kunne forstå at kompisser er kompisser, og at med mange av mine venner så er det akkuat som om jeg skulle vært med en veninne, fordi det kommer ikke til å skje noe uansett.

Sjalusi er en forferdelig ting. Det får deg til å si og gjøre ting som du vanlighvis ikke hadde gjort. Man vil og mener at man ikke kommer til å bli avhengig av den andre personen, av kjæresten, men det blir man. Man blir så utrolig avhengig, og det kan lett komme til et punkt hvor du ikke vet hva du skal gjøre uten han/henne. Og tanken på å miste den personen da er så vond at du gjør alt for å ikke miste han/henne. Du gjør alt. Sier dumme ting, lager dumme å teite regler. Det du ikke vet er at dere egentlig bare ødelegger forholdet deres, bryter det ned. Du vet jo at det man ikke får låv til er ofte veldig fristende. Da blir det masse løgner, og et forhold på løgner går til helvette uansett hva. 

Venner er familien du selv velger!

Men det hadde egentlig ikke så mye med temaet å gjøre. Med tanke på forje innlegg så er det kanskje rart at jeg sier det, men vent. Slapp av og nyt tiden mens dere har den ♥

hits